Argumenter for like rammevilkår

Hvorfor en norsk nettolønnsordning for sjøfolk?

Det er faktisk ikke så vanskelig å forklare hvorfor nettolønn er viktig for norske arbeidsplasser på sjøen. Den enkleste måten å se det på er å sammenligne det norske Color Festival som går Oslo-Hirtshals med ferja til Stena Line som går Oslo-Fredrikshavn. Dersom den ene har nettolønn og den andre ikke, slik det var før nettolønnsordningen ble innført for de norske utenriksferjene, blir personalkostnadene for den som ikke har nettolønnsordning 50 % høyere. Det blir altså to nesten like fartøy som går to tilsvarende ruter med samme typen mannskaper og, ikke minst, med samme lønnsnivå, og den ene ar 50 % dyrere å drive. Med en nettolønnsordning vil kostnadene bli like, og det er mulig å konkurrere på like vilkår.

Hvorfor sjøfolk, og ikke tannbørstebindere eller møbelsnekkere?

Den en vesentlig forskjell mellom det norske forsyningsskipet som konkurrerer med et danskregistrert fartøy om det samme fraktene, og tannbørstefabrikken som flytter til England eller møbelfabrikken som flytter til Latvia. Grunnen til at tannbørstefabrikken og møbelfabrikken ikke klarer å konkurrere og må flytte ut er lønnsforskjellene. For bøyelasteren er lønnsnivået det samme på norsk og dansk skip, men skatteløsningen er forskjellen. I noen tilfeller kommer forskjeller i lønnsnivå i tillegg. For tannbørstefabrikken og møbelfabrikken derimot, er lønnsnivået det eneste som skiller.

Kampen om nettolønn for norske sjøfolk er en lang og kronglete historie.  Høsten 2002 (se også dette) skjedde det noe avgjørende. De snudde og sa nei. Høyre var partiet som gjennom mer enn 10 år i opposisjon brukte nettolønn for norske sjøfolk som en stemmesanker-sak i kystnorge.

Transportarbeiderforbundets leder Per Østvold og kommunalråd og mangeårig LO-tillitsvalgte Oddny Miljeteig i Bergen er begge profilerte SV-medlemmer. De tok i en kronikk den SV-dominerte avisa Ny Tid 18. desember sammen et kraftig oppgjør med SVs politikk om å ofre sjømannsarbeidsplasser i det de kaller et naivt håp om å straffe kapitalmakten

I dagens sikkerhetssituasjon, med terrortrusler og terroristaktiviteter, er det viktigere enn noen gang for sikkerhetssituasjonen, for eksempel for oljeaktiviteten i Nordsjøen, at man har størst mulig grad av nasjonal kontroll på lokal skipsfart, ikke bare gjennom eierskap, men også at man har en overveldende majoritet av norsk mannskap om bord

Nettolønn er eneste alternativ

For sjømannsorganisasjonene er nettolønn det eneste alternativet. Det er eneste måten å opprettholde de norske arbeidsplassene, spesielt distriktsarbeidsplassene, og den norske kompetansen.

Det er i all hovedsak de store sjøfartskommunene på Vestlandet og i Midt-Norge som vil få størst problem med en masseoppsigelse av sjøfolk som vil finne sted uten nettolønnsordning. Nettolønnsordning for alle gruppene i internasjonal konkurranse er eneste alternativ.

Kravet i Norge er derfor at norske sjømenn må få samme rammevilkår som sine kollegaer i Sverige og Danmark og Europa for øvrig. Det oppnår vi kun med å få en lovfestet nettolønnsordning på linje med det de har i Sverige.