STABILE RAMMEBETINGELSER
FOR FISKEFLÅTEN
.
NEI TIL OMFORDELING MELLOM HAV OG KYST.

Fordeling av de norske fiskeressursene mellom havgående flåte og kystfiskeflåten har ligget fast i lengre tid i henhold til enighet mellom flåtegruppene.

Denne fordelingsenigheten har vært basis for de strukturtiltak som de forskjellige flåtegrupper har iverksatt for å tilpasse flåtekapasiteten til det ressursgrunnlag som flåtegruppen har hatt.

Denne tilpassingen har ført til bedre lønnsomhet for det enkelte fartøy og derigjennom bedre arbeidsordninger for fiskerne på disse fartøyene.

Det er av stor viktighet at fordelingen ligger fast, og at lønnsomheten som er et resultat av strukturering ikke reduseres/omfordeles gjennom politiske vedtak.

Dersom fordelingen mellom hav og kyst skal endres må dette skje ved enighet mellom de ulike flåtegrupper.

LIKE SOSIALE OG SKATTEMESSIGE RETTIGHETER FOR FISKERE SOM FOR ANDRE ARBEIDSTAKERE!

De fleste fiskere er ansatt av en fiskebåtreder i henhold til sjømannsloven bestemmelser. På tross av dette regnes fiskere som selvstendig næringsdrivende i skatte- og trygdemessige forhold.

De sosiale rettighetene til fiskerne er finansiert gjennom en avgift på fangstverdien (produktavgift) og ikke gjennom arbeidsgiveravgift som for andre arbeidstakere.

Fiskerne har f. eks ikke samme rett til arbeidsledighetstrygd som andre arbeidstakere dersom de blir arbeidsledige. De har en a-trygd på  kr 315,- pr dag uavhengig av inntekt.

Fiskerne har heller ikke rett til minstefradrag av sin lott (lønn) da denne regnes som næringsinntekt. ( selvstendig næringsdrivende)

Fiskerne krever derfor å få endret status til  arbeidstakere og bli likebehandlet med andre arbeidstakere i skatte- og trygdemessige forhold ved at man endrer finansieringen av de sosiale rettigheter fra produktavgift til arbeidsgiveravgift.